Har du gått med plager en stund og prøvd det meste? Lider du av kroniske sykdommer? Ønsker du å bedre din helse og øke energinivået ditt?
Da vil en biopatisk kur være et godt valg for deg. Den setter kroppen i stand til å regenerere seg selv, noe som er en forutsetning for reell sunnhet og helse.
I biopatien legger vi stor vekt på helheten. Sagt på en annen måte: ingen mennesker er like, og sykdommer og plager kan ha ulike årsaker. Det er altså viktig å ta alle menneskers forskjellige aspekter inn i en behandlingsprosess. Det nytter lite å behandle med fotsoneterapi eller akupunktur om kostholdet er mangelfullt, eller ta kosttilskudd om man trenger urter for å stimulere organer.
Biopati er et helhetlig analyse- og behandlingssystem, der vi med ulike virkemidler setter kroppen i stand til å regenerere seg selv og gjenopprette homøostase (likevekt) – en tilstand som er en forutsetning for reell sunnhet og god helse. Alle klienter behandles etter individuelle behov.
En biopatisk konsultasjon består av et klientintervju, testing, behandling og oppsett av en biopatisk kur. Denne vil bestå av kostholdsendringer, kosttilskudd, immunterapi og urtemedisin. I tillegg til dette kan en biopat tilby behandlinger som for eksempel fotsoneterapi for å støtte opp under prosessen, samt avspenning.
Biopatiens grunnleggende teori baserer seg på at sykdommer ikke er noe som rammer tilfeldig, men utvikles grunnet indre og ytre belastninger. Likeledes at helse er noe som kan gjenopprettes når kropp og sinn får de rette forutsetninger for dette.
Slike belastninger kan være følgende:
Psykiske
Eksempler kan være psykisk stress, emosjonelle konflikter, belastende arbeidsforhold, sorg.
Genetiske
Vår medfødte konstitusjon har mye å si for vår helse.
Mikrobiologiske
Virus, bakterier, sopp, parasitter. Også en ubalanse i vår viktige tarmflora kan gi store utslag for vår helse.
Kjemiske
Miljøgifter, tilsetningsstoffer i mat og drikke, sigaretter og medisiner er eksempler.
Fysiske
Eksempler er fysisk stress og mangel på søvn, mosjon og frisk luft. Men også stråling fra mobiltelefoner, mikrobølgeovner, kraftledninger, trådløse nettverk m.m.
Det er sjelden en enkel faktor som gjør oss syke. Det er summen av alle belastningene vi utsetter oss for, som bestemmer helsen vår. Virkelig helbredelse krever derfor reelle forandringer i et menneskets liv, psykiske så vel som ernæringsmessige og fysiske.
Hvis summen av de belastninger kroppen blir utsatt for overskrider dens evne til å opprettholde likevekt, vil kroppen reagere med en serie reaksjoner. Dette oppleves av oss som symptomer, lidelser og sykdommer. Det er imidlertid på denne måten at kroppen på best mulig vis kan opprettholde livsbetingelsene sine. Dette kalles for adaptasjon eller tilpasning.
Kroppen går gjennom en rekke faser i sin søken etter likevekt. Dette kaller vi i biopatien for adaptasjonsfaser. I fase 1 er kroppen i sin friske tilstand, mens han en typisk sykdom i fase 7 vil være kreft. Du kan lese en mer detaljert beskrivelse av de enkelte fasene på slutten av denne siden.
For å få kroppen tilbake til sunnhet og likevekt, må vi snu prosessen og få til et motsatt faseforløp. Dette gjøres ved å styrke kroppens egen regenerasjonskraft, på samme tid som vi fjerner de belastninger den er utsatt for.
Dette gjøres via kostterapi, vitaminer og mineraler, immunterapi og urter.
Kostterapi
Gjennom historien har ernæring vært en viktig del av forebygging og behandling av sykdom. Hippokrates fra Kos, ansett som legekunstens far (460-377 f. Kr.) sa: «Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat.»
Også gjennom moderne forskning blir vi mer og mer klar over hvor mye kostholdet har å si for vår helse.
Dagens kosthold er i de fleste tilfeller dessverre ikke særlig helsefremmende. Derfor vil en biopatisk kur alltid også innebære kostholdsendringer, noe din biopat vil hjelpe deg med, slik at kosten tilfører kroppen de nødvendige byggesteiner den trenger for å utføre sine oppgaver.
Vitaminer og mineraler
Via terapeutiske doser av vitaminer og mineraler øker vi kroppens funksjoner og tilfører viktige antioksidanter som beskytter kroppen vår mot giftstoffer. Vitaminer og mineraler styrker kroppens organer samt immunsystemet slik at organfunksjonene lettere normaliseres.
Biopati – naturterapi
Immunterapi
Immunterapi eller symbioseterapi renser ut infeksjonsfokus (gamle infeksjoner som fremdeles ligger latente i kroppen) som ofte er den opprinnelige årsak til kroniske lidelser. Disse er nødt til å renses ut, da de konstant belaster kroppens organfunksjoner. Slimhinnene i fordøyelseskanalen styrkes og regenereres, da disse er bolig for ca. 75 % av immunforsvarets celler. Immunmidlene vi bruker i biopatien er på homøopatisk basis, og må ikke forveksles med immunterapi som brukes i skolemedisinen.
Urter
Helbredende planter og urter avgifter og regulerer kroppen.
Alle disse virkemidlene setter kroppen i en situasjon hvor den kan regenerere seg selv og gjenopprette homøostase (likevekt) – en tilstand som er en forutsetning for reell sunnhet og god helse.
Slik kan adaptasjonsfasene i biopatien beskrives:
Fase 1. Regulasjon
Kroppens friske tilstand hvor organismen regulerer belastninger utenfra og innenfra.
Fase 2. Dysfunksjon
De antihomøostatiske faktorer overskrider kroppens normale evne til regulasjon. Her vises økt aktivitet av avgiftningsorganene, utslett, hodepine, tretthet og muskelspenninger.
Fase 3. Akutt dysbiose
Hvis sykdomsfremkallende mikrober som virus, bakterier og sopp kommer innenfor kroppens naturlige barrierer – hud og slimhinner, setter vårt indre immunsystem i verk en mengde prosesser. Vi snakker her om akutte infeksjoner som forkjølelse, influensa, mavekatarr, blærekatarr m.m.
Fase 4. Kronisk dysbiose
Hvis belastningen som skjer i fase 3 er for sterk for kroppens immunforsvar, eller kroppens selvregulasjon undertrykkes med medisiner som motarbeider immunsystemet, oppretter kroppen reserveløsninger. Når det skapes en ubalanse mellom kroppens symbiotiske mikrober (den vennligsinnede bakteriefloraen) i forhold til de sykdomsfremkallende parasitter, resulterer dette i en dysbiose, nemlig en overvekt av mikrober som er skadelig for kroppens likevekt. Kroppens reserveløsning er å avgrense en spredning av mikrobene, den danner et infeksjonsfokus. De vanligste fokusområder er: mandler, mellomøre, bihuler, tarmsystem, urinblære og kjønnsorganer. I denne fasen finner vi de kroniske infeksjonene. Resultatet av kroniske infeksjoner (kronisk dysbiose) er økt tretthet, belastede avgiftningsorganer, nedsatt vitalitet og økt mottakelighet for alle typer infeksjoner.
Fase 5. Allergi
Immunsystemet har gjennom tusenvis av år lært seg å skille mellom hva som er skadelig for vår kropp og hva som er nyttig. Når immunsystemet begynner å miste denne evnen som det gjør i en allergitilstand, er dette en naturlig konsekvens av fase 4 – kroniske dysbiose.
Fase 6. Depotdannelse
Helt fra fase 4 hvor det oppstår et kronisk infeksjonsfokus, skapes en indre forgiftningskilde hvor toksiner akkumuleres. Kroppen overlever en dysbiose ved å lagre toksiner i ikke vitalt vev som bindevev, muskler, sener og ledd. Konsekvensen av dette er lidelser som åreforkalkning, blodpropp, åreknuter, gikt og andre leddsykdommer, muskellidelser, nedsunkne organer, prolaps, forstørrelse av organer og utposninger i tarmene.
Fase 7. Intracellulær dysbiose
Når vev og vevsvæske over tid blir belastet, kan den siste skansen brytes, og vi får en dysbiose inne i selve cellen. Cellestoffskiftet bryter sammen, og grunnlaget for kroppens homøostase er borte. I denne fasen oppstår sykdommer hvor cellene oppfører seg unormalt. En skolemedisinsk diagnose vil i slike tilfeller ofte være kreft.
Immunterapi
Immunterapi eller symbioseterapi renser ut infeksjonsfokus (gamle infeksjoner som fremdeles ligger latente i kroppen) som ofte er den opprinnelige årsak til kroniske lidelser. Disse er nødt til å renses ut, da de konstant belaster kroppens organfunksjoner. Slimhinnene i fordøyelseskanalen styrkes og regenereres, da disse er bolig for ca. 75 % av immunforsvarets celler. Immunmidlene vi bruker i biopatien er på homøopatisk basis, og må ikke forveksles med immunterapi som brukes i skolemedisinen.
Urter
Helbredende planter og urter avgifter og regulerer kroppen.
Alle disse virkemidlene setter kroppen i en situasjon hvor den kan regenerere seg selv og gjenopprette homøostase (likevekt) – en tilstand som er en forutsetning for reell sunnhet og god helse.
Slik kan adaptasjonsfasene i biopatien beskrives:
Fase 1. Regulasjon
Kroppens friske tilstand hvor organismen regulerer belastninger utenfra og innenfra.
Fase 2. Dysfunksjon
De antihomøostatiske faktorer overskrider kroppens normale evne til regulasjon. Her vises økt aktivitet av avgiftningsorganene, utslett, hodepine, tretthet og muskelspenninger.
Fase 3. Akutt dysbiose
Hvis sykdomsfremkallende mikrober som virus, bakterier og sopp kommer innenfor kroppens naturlige barrierer – hud og slimhinner, setter vårt indre immunsystem i verk en mengde prosesser. Vi snakker her om akutte infeksjoner som forkjølelse, influensa, mavekatarr, blærekatarr m.m.
Fase 4. Kronisk dysbiose
Hvis belastningen som skjer i fase 3 er for sterk for kroppens immunforsvar, eller kroppens selvregulasjon undertrykkes med medisiner som motarbeider immunsystemet, oppretter kroppen reserveløsninger. Når det skapes en ubalanse mellom kroppens symbiotiske mikrober (den vennligsinnede bakteriefloraen) i forhold til de sykdomsfremkallende parasitter, resulterer dette i en dysbiose, nemlig en overvekt av mikrober som er skadelig for kroppens likevekt. Kroppens reserveløsning er å avgrense en spredning av mikrobene, den danner et infeksjonsfokus. De vanligste fokusområder er: mandler, mellomøre, bihuler, tarmsystem, urinblære og kjønnsorganer. I denne fasen finner vi de kroniske infeksjonene. Resultatet av kroniske infeksjoner (kronisk dysbiose) er økt tretthet, belastede avgiftningsorganer, nedsatt vitalitet og økt mottakelighet for alle typer infeksjoner.
Fase 5. Allergi
Immunsystemet har gjennom tusenvis av år lært seg å skille mellom hva som er skadelig for vår kropp og hva som er nyttig. Når immunsystemet begynner å miste denne evnen som det gjør i en allergitilstand, er dette en naturlig konsekvens av fase 4 – kroniske dysbiose.
Fase 6. Depotdannelse
Helt fra fase 4 hvor det oppstår et kronisk infeksjonsfokus, skapes en indre forgiftningskilde hvor toksiner akkumuleres. Kroppen overlever en dysbiose ved å lagre toksiner i ikke vitalt vev som bindevev, muskler, sener og ledd. Konsekvensen av dette er lidelser som åreforkalkning, blodpropp, åreknuter, gikt og andre leddsykdommer, muskellidelser, nedsunkne organer, prolaps, forstørrelse av organer og utposninger i tarmene.
Fase 7. Intracellulær dysbiose
Når vev og vevsvæske over tid blir belastet, kan den siste skansen brytes, og vi får en dysbiose inne i selve cellen. Cellestoffskiftet bryter sammen, og grunnlaget for kroppens homøostase er borte. I denne fasen oppstår sykdommer hvor cellene oppfører seg unormalt. En skolemedisinsk diagnose vil i slike tilfeller ofte være kreft.